Mynder som kjæledyr

Jeg fikk et spørsmål om ikke jeg kunne skrive litt om hvordan det er å ha mynder i hus, og hvilke mennesker som passer til å ha de.
Nå kan jeg kun svare utfyllende om min egen erfaring med whippet, og ramse opp noe av det jeg har hørt om noen av de andre myndene. Husk at dette også blir på generell basis, for alle hunder er individuelle. :)

Whippeten er en veldig enkel rase som passer til folk i alle aldersgrupper.
Inne så bare ligger de der store deler av tiden, og lager veldig lite lyd. I tillegg har de svært lite lukt. Når de begynner å lukte hund, da dusjer man de, for det skal ikke komme hundeeiemer av de. Det eneste stedet de faktisk lukter hund er av labbene og ørene. Ellers ikke.

Whippet egner seg veldig godt som førstegangshund ettersom de er utrolig enkle å ha med å gjøre. De er dog en del vanselige å trene, for de er ikke lette å holde fokuset på. Ikke er de såpass matvrak at de gidder å gjøre alt for mat heller, og de går fort lei av treningen. Jeg har nå på tross av dette lært Hugin å sitte (og han lyder flere måter å si det på), ligge, spille død, gi labb, stå, flink, ja og nei. Men - det tok han hele tre uker å lære det å gi labb!

Hugin er en typisk whippet som bare ligger der når han er inne, og er i full fart ute. Munin har en del mer energi, og synes det kan bli kjedelig å ligge hele tiden, så han er en skikkelig pøbel som henter alt mulig og leker med det, om det så er skoene mine, jobbkortet, eller egne leker.

De som ikke liker hund i sofaen eller evnt sengen bør ikke ha whippet/mynde. Ikke bare kan de ikke ligge lenge på hardt gulv (forklarer senere), men de er også såpass sosiale, at de gjerne skal krølle seg sammen i fanget ditt eller ligge klint inntil deg. Men, de er ikke heller de som røyter mye, eller blir skikkelig møkkete. Hugin f,eks unngår vanndammer og sølepytter ute som om det var djevelen han skulle komme til å tråkke på.

Whippeten har nesten ikke noe pels, de fleste uten underhudsfett, og de har ikke underull. Derfor blir de veldig kalde om vinteren, og må kles på. Heldekkende dresser er det beste, og gjerne med noe tykt og vindtett over det igjen. Dette er også grunnen til at de ikke kan ligge på hardt gulv over lengre tid, da de fort får liggesår.


Når det kommer til disiplin, så tror mange at whippet ikke tåler noe som helst, for de ser så skjøre ut. Min mening: det er bare hva du gjør de til. Hugin er vandt til at man er streng og at visse oppførsel ikke er akseptert. Han tåler det å få kjeft, og er blitt en kjempeflott og lydig hund, som verken er kuet eller engstelig eller redd, men derimot glad og elsker mennesker.
Munin var tydelig ikke vandt til kjeft eller fysisk straff, og syntes bare det å bli tatt litt i nakkeskinnet var utrolig skummelt, og da krøp han sammen. Nå, derimot, kunne han nesten ikke brydd seg mindre om å bli tatt i nakkeskinnet. Han bare sitter og ser på meg som om jeg skulle vært den teiteste i verden for at han ikke får spise maten som står på bordet.
Jeg trener mine whippeter på samme måte som en kollega av meg trener mellompinscherene sine (mediumversjonen av en dobermann), og de trenger en streng leder.


Og når vi er inne på mattemaet... "Mynder stjeler ikke, de forsyner seg!" er det et ordtak som sier. Og dette er helt sant! Munin tror det er 100% greit å spise av maten som står på bordet når jeg har gått. Og jeg kan jo egentlig forstå at han synes det. For når jeg går fra maten min, så er det (ute i naturen) et tegn på at jeg (lederen) er ferdig med å spise, og da kan han forsyne seg fullt ut. Hugin derimot har lært at dette ikke er ok, og at han har sin egen mat.

Når det gjelder mat, så kan mynder være veldig vanskelige. Det er viktig at de får mat mer enn èn gang om dagen, for de har en sinnsyk forbrenning! Vil de ikke ha maten sin, så kan man ikke gjøre som med andre typer - å bare la de sulte til de gidder å spise. Dette er fordi mynder er så tynne fra før av at de raser ned i vekt med en gang, og magesekken deres krymper. Og de stopper å spise når de er mette, i motsetning til en umettelig labrador. Jo mindre magesekken er, jo fortere blir de mette, og jo mindre blir de. Det er mye lettere å få en mynde ned i vekt enn å få den opp i vekt.
Man kan prøve sultemetoden en liten stund, men går det ikke, så må man bytte fôr, eller gjøre den mer spennende.
Jeg fôrer mine med Pro Plan som har høyest smakelighet av alle fôrtypene, men selv denne kan de gå lei, og da supplerer jeg med vom og hundemat (sprint) blandet ut i vann og gjerne noen egg som blir til en saus som helles over.


Utenom dette er whippeten en storkoser, og elsker kos og massasje. Ute må de få løpe fra seg, da de er en løpshund.
Har man mange smådyr, så lønner det seg egentlig ikke å skaffe seg en mynde, for de er avlet frem for hetsjakt på smådyr, og jakter med synet. Dermed kan alt som beveger seg bli jaget. Men hos meg går det bra. Hugin stoler jeg på at ikke tar dyrene (under oppsyn), men Munin tør jeg ikke ha sammen med de.


De er ikke utsatt for noen spesielle arvelige sykdommer, men de kan lett få brudd og sår.
De er som regel gode på innkalling, men blir som sagt lett distraherte.
I motsetning til mange andre mynder, er whippeten generelt mer utadvendt, både i forhold til mennesker og andre hunder, fordi de er innblandet med terrier. De andre myndene har tendenser til å heller ikke ville bli klappet så mye av folk de ikke kjenner, og trekke seg tilbake når de kommer andre hunder.

Jeg er veldig glad jeg valgte whippet som rase. De er herlige! :)









8 kommentarer

Arisia

08.jun.2010 kl.13:12

Utrolig bra innlegg! Liker veldig godt å lese innlegg som dette, og jeg ble faktisk inspirert til å kanskje velge det som rase når jeg en dag skal ha hund. Før det tenkte jeg mye på beagle. Av og til synes jeg mynder ser litt triste ut, og jeg har også sett en som krøka seg sammen i store folkemengder. Kan jo hende de er litt nervøse.

Du er tydeligvis flink med hunder, og ikke en av de som roper "dyremishandling!" bare man tar hunden i nakkeskinnet. I en flokk så foregår det jo på den måten at de blir "tatt" av lederen hvis de gjør noe frekt. Det ser jeg i rotteflokken min hele tiden.

Dette ble en lang kommentar ;p

Neytiri

08.jun.2010 kl.13:41

Arisia: Nei, er stor forskjell på å straffe/si i fra, og å banke opp. Jeg banker aldri opp noen dyr! :)

Dessuten, på tross av at jeg straffer fysisk når det trengs, så er Munin veldig fysik i leken sin, og er ikke redd for hender eller armer. :)

Men ja, whippeten er virkelig en rase å vurdere! :)

Det er jo også lurt å besøke folk som har whippet, eller også andre hunderaser. Jeg besøkte og var med et par oppdrettere på utstilling en gang, og senere passet jeg 3 av de voksne hundene (vel, det ene var en saluki da), og 10 valper. :)

Arisia

08.jun.2010 kl.13:47

SV: Akkurat. Jeg ble skikkelig sinna, for hvis det er plasser du kan parkere i skyggen, så gjør man det. Og må man parkere i sola med en hund i bilen, så skal man ikke være inne på butikken lenge heller. Man må nesten bøye seg for de dyra de har, og iallefall skal de være smarte nok til å åpne vinduene! Folk altså. Alt for mange som bryr seg alt for lite om dyr.

Tin3

08.jun.2010 kl.15:25

Whippet skal jeg ha en vakker dag ja :)

men det blir noen år til. Kjempebra innlegg!!:)

Neytiri

08.jun.2010 kl.22:47

Arisia: Jeg mener at man ikke skal parkere i sola uansett jeg. Finner man ikke en plass i skyggen, så får man enten vente til det er plass i skyggen og sitte i bilen sammen med hunden så man får hatt på kaldluft, eller så må man finne en annen butikk. :P

Skal ikke en gang så mye som 5 minutter til før bilen er så varm at hunden kan dø av det...

9cko

11.jun.2010 kl.09:38

De er som en større versjon av kinesisk nakenhund nesten, her er det også fullfart når han kommer ut:)

Neytiri

11.jun.2010 kl.09:40

9cko: Hehe ja, er nesten det. :)

Solveig - gnarobra.blogg.no

11.jun.2010 kl.15:49

Dette var et fint innblikk i hvordan Mynder er som kjæledyr^^ :D

Skriv en ny kommentar

Neytiri

Neytiri

18, Lier

Jente på 18 år. Skriver i hovedsak om dyrene mine, men også andre ting som faller meg inn.

Kategorier

Arkiv

hits